Kategoriarkiv: Erstatning – Aktuelle dommer

Dom – Krav til fremming av krav ved kollektive dekninger

Høyesterett - yrkesskade
Høyesterett – yrkesskade

Høyesterett kom frem til at regelen i forsikringsavtaleloven §8-6 3.ledd også ved kollektive forsikringer gjelder frist for fremme av erstatningskrav. Det er mao. ikke tilstrekkelig at for eksempel arbeidsgiveren kjenner til forholdet. Det er krav om at den forsikrede selv fremmer kravet ovenfor forsikringsselskapet.

Høyesterett uttaler samtidig at dette kravet ikke legges til grunn ved melding av krav etter samme lovs §8-5 og at det derfor ikke er like naturlig å stille samme krav etter denne bestemmelse.

Våre merknader : Saken vil ha betydning der det er tatt lengre tid fra ulykken/yrkessykdom og til et krav blir meldt til selskapet. Etter loven er dette 3 år etter at den forsikrede har tilstrekkelig kunnskap om skaden og det økonomiske tapet man er pådratt som følge av dette.

Dom – Diskonteringsrenten ved erstatning

høyesterett

I dom av 12.12.2014 (Høyesterett i Plenum) ble diskonteringsrente nedsatt fra 5 % til 4 %. Dette medfører at erstatningsutmålingen bl.a. for fremtidstap, utgifter og menerstatning vil bli høyere, da en med dette legger til grunn at avkastningen på erstatningen ville bli lavere enn tidligere antatt.

Våre merknader : Diskonteringsrenten har svært stor betydning for erstatningsutmålingen. Ved større erstatningsutbetalinger vil dette utgjøre flere hundre tusen kroner i forskjell.

Diskonteringsrenten skal gjenspeile den aktuelle avkastning en skadelidt får ved en sikker plassering av en erstatningsutbetaling. 5 % har i flere år vært ansett for alt for høyt da dette ikke har vært en vanlig og realistisk avkastning på plasserte beløp i bank eller på en annen måte for sikker sparing.

Dom – Avkortning etter bilulykke, etterlatte

Høyesterett - yrkesskade
Høyesterett – bilulykke

Høyesterett fravek tidligere praksis om avkortning etter bilulykke der sjåføren omkom i bilulykke. Avkortning av erstatningen ble redusert fra 50 % som var tidligere praksis og nå til 20 %.

Sjåføren hadde kjørt med promille og forulykket. Han var alene i bilen og han brukte heller ikke bilbelte.

Høyesterett endret praksisen da det ble bl.a. ble lagt til grunn at de etterlatte på samme måte som passasjerer vanskelig kan identifiseres med sjåføren i slike tilfeller. Det var to forhold som begrunnet en endring; – endringen i reglene om passasjerene og deres etterlatte, og den økte vektleggingen av sosiale hensyn.

Vår merknad – Spørsmålet får stor betydning for de etterlatte ved erstatning som etterlatt ved at avkortningen nå er betydelig redusert.

Dom – Yrkesskade må ha inntruffet under arbeid

uten navn

Den 19.05.2014 avsa Høyesterett dom i sak der det var uenighet om yrkesskadeforsikringen gjaldt da skaden inntraff. Den ansatte var på et faglig seminar i regi av arbeidsgiveren da han skadet skulderen i en akeulykke. Akingen var en del av seminarprogrammet.

 

Det ble lagt avgjørende vekt på at arbeidsgiveren forventet deltakelse i akingen, selv om deltakelse ikke var obligatorisk, og at akingen hadde som formål å styrke teambyggingen blant seminardeltakerne og å skape positivt engasjement på seminarets faglige del. Det ble også lagt vekt på at det var arbeidsgiveren som arrangerte og betalte for akingen.

Saken lå nok noe i grenseland.

Dom – Primæskaden inntruffet før yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft

Arbeidstakeren hadde før 1990 da yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft vært utsatt for en arbeidsulykke der han hadde fått en hørselsskade. Denne hørselskaden forverret seg etter at loven trådte i kraft i 1990 på grunn av nye støybelastninger, og spørsmålet var om loven omfattet nå denne skaden.

Høyesterett konkluderte enstemmig at saken kom inn under yrkesskadeforsikringsloven og den skadelidte fikk yrkesskadeerstatning.

Vår kommentar:

Saken har en nærmest parallell i Høyesteretts dom av 13.11.2009 (Tinnitusdommen). Der skjedde ulykken før lovens inntreden, men ble først konstatert etter 1.1.1990. Også her kom Høyesterett til at den skadelidte hadde krav på yrkesskadeerstatning.

 

 

Dom – Ambulansesjøfår ufør på grunn av ptsd

Dom avsagt i Høyesterett 08.05.2013. En ambulansesjåfør utviklet posttraumatisk stresslidelse i form av medieoffersyndrom etter en intens mediefokusering etter en hendelse i forbindelse med et oppdrag. Høyesterett kom til at skaden måtte anses som en belastningsskade som hadde utviklet seg over tid, og at den da falt utenfor loven.

Den skadelidte fikk således ikke yrkesskadeerstatning.

Vår kommentar :

Loven har unntak for belastningsskader, dvs. overbelastning som skjer over tid. Loven følger Folketrygdlovens grunnlag der det tidlig ble fastlagt at stadige påkjenninger i motsetning til plutselige ulykker ikke dekkes. En belastning over tid som var faktum i denne saken kunne således ikke komme inn under ulykkesbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven §11.

Dom – Bilansvarslovens dekningsfelt

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsbilde

Spørsmålet i saken var om yrkesbilsjåføren var dekket inn under Bilansvarsloven, dvs. om sjåførens skade var omfattet av bilforsikringen.

 

Tankbilsjåføren hadde blitt skadet ved utstigning av lastebilen der han hadde sklidd og blitt hengende i bildøren. Høyesterett konkluderte med at det var lastebilens høyde og utforming som var hovedårsaken til skaden og ila forsikringsselskapet ansvar for skadene.

Vår kommentar : Det er ikke bare under fart at ansvarsforsikringen kommer til anvendelse. Ved typiske større kjøretøy vil også andre egenskaper og skader som kjøretøyet forårsaker være omfattet.

Dom – Yrkesskade : Næringsdrivende og spørsmålet om han var omffattet av ordningen

En selvstendig næringsdrivende uten yrkesskadeforsikring hadde tidligere vært omfattet av ordningen som ansatt. Han utviklet KOLS og konstateringstidspunktet for sykdommen skjedde etter at han startet som selvstendig næringsdrivende.

Høyesterett som de tidligere retter kom frem til at mannen var omfattet av ordningen. Høyesterett uttalte at Yrkesskadeforsikringsloven §5 kanaliserer ansvaret i forhold til hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig og det var i dette tilfellet riktig å ilegge siste ansvarlige selskap tilknyttet siste arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.

Dom – Glemt å tegne yrkesskadeforsikring

En selvstendig næringsdrivende som var ansatt i eget firma hadde glemt å tegne yrkesskadeforsikring. Yrkesskadeforsikringsnemnda krevde avkortning av erstatningen med 100 %, dvs. at de mente at forsømmelsen medførte at han ikke hadde krav på erstatning.

Han hadde satt bort oppgavene med å tegne yrkesskadeforsikring til sin regnskapsfører da han selv var ordblind og kunne ikke gjennomføre slike administrative oppgaver på en god måte.

Høyesterett hadde delt oppfatning. Det var gode grunner til at det ikke skulle foretas avkortning i dette tilfellet og i tråd med hva yrkesskadeforsikringsloven selv gav anvisning på. Høyesterett delte seg imidlertid i ett flertall og ett mindretall.

Høyesterett fant at arbeidstakeren som også var eneeier hadde vært uaktsom og reduserte erstatningen med 50 % på grunnlag i den alminnelige erstatningsrett, jfr. erstatningsloven §5-2.

 

Dom – Foreldelse av krav på yrkesskadeerstatning

Den 26.10.2007 avsa Høyesterett dom i sak der forsikringsselskapet hevdet foreldelse for fremtidstap. Høyesterett var ikke enig i dette, da de fant at det ikke forelå tilstrekkelige opplysninger om fremtidstapet før på et langt senere tidspunkt enn det selskapet hevdet.

Den skadelidte fikk således fullt medhold.

Vår kommentar :

Selskapene forstår svært sjelden at det løper forskjellige frister i forhold til hvilket krav som fremmes. For eksempel for fremtidig tap må den skadelidte ha faktisk kunnskap om hvordan fremtiden med skaden blir, før fristen starter å løpet. Der det er stor usikker om hvordan situasjonen vil utvikle seg, vil foreldelsen først starte å løpe når situasjonen er mer klarlagt for den skadelidte.