Kategoriarkiv: Nyheter

Vår sak/ny dom – Mangler ved drenering på ett hus fra 1972 – Fikk erstatning på kr. 600 000,-

uten navn
Illustrasjonsbilde – drenering bolig

Ungt par fra Nordland kjøpte seg i 2013 egen bolig. Kort tid etter overtakelsen ble det avdekket betydelige skader i sokkeletasjen, som i hovedsak skyldtes dårlig drenering. Det ble også avdekket mangler ved baderom, da membran manglet.

For det unge paret var manglende et betydelig løft, da manglene måtte utbedres, og utbedringskostnaden var betydelig.

Paret ble tilkjent ca kr. 600 000,- i erstatning som skulle gå til dekning for reparasjoner av skadene og utredning av skadene ved huset.  Retten stadfestet også at saksøkte hadde holdt tilbake opplysninger om dreneringens tilstand.

 

Vår sak/ny Dom – Eierskifteselskap dømt til å betale over 800 000,- i prisavslag til boligkjøper – Dårlig klimaskall

imagesYBFT91XY
Illustrasjonsbilde – termografi

Vår kunde fikk medhold i Frostating lagmannsrett at eiendommen hadde vesentlige mangel. Forholdet ble avdekket av kjøper etter innflytting ved at huset ble vanskelig å varme opp på vinteren samt at det opplevdes som trekkfullt. Det ble avdekket mangler på den utvendige vindsperren på så og si alle husets overflater. Ansvarlig oppfører hadde heller ikke tatt hensyn til at eiendommen sto værutsatt.

Forsikringsselskapet NCL hevdet at utførelsen kunne i bred utstrekning avvike fra Byggforsk sine anbefalinger uten at det forelå en mangel. Dette var lagmannsretten ikke enig i, så lenge NCL ikke kunne påvise at utførelsen var gjennomført på en annen tilfredsstillende måte. Dessuten var konstruksjonen i hovedsak utført i tråd med Byggforsk sine prinsipper for vindtetting, mens selve utførelsen var ufullstendig og mangelfull.

Utførelsen ble ansett for å avvike vesentlig i forhold til vanlig utførelse og det ble gitt prisavslag. Omkostningene ble også tilkjent både fra tingrett og lagmannsrett.

 

Gjenopptak av NPE-sak – Utbetaling av uføreforsikring

imagesPM14CFNE

Dame på 58 år fra Nord-Trøndelag ble feiloperert og fikk utbetalt erstatning fra NPE. NPE la til grunn at hun ville komme tilbake i 100 % stilling noe hun ikke maktet. NPE nektet å gjenoppta saken. Etter hun kontaktet oss og etter uttak av søksmål NPE allikevel med på å utbetale ytterligere erstatning på over kr. 800 000,-

Hun hadde også en uføreforsikring via sin arbeidsgiver. Forsikringsselskapet nektet først og betale erstatning i hovedsak begrunnet med at erstatningen fra NPE var dekkende for det hun hadde krav på etter forsikringsavtalen. Etter 3 års saksbehandling betale de allikevel ut kr. 300 000,- Etter ytterligere klagebehandling og diskusjoner med selskapet betalte de nå ut ytterligere kr. 550 000,-

Vår sak – Yrkesskade – 59 år gammel mann – Yrkesskade pga støveksponering

imageEn 59 år gammel mann fra Oslo men opprinnelig fra Polen fikk etter langvarig støveksponering alvorlig grad av KOLS og måtte slutte i sitt arbeid.  Av utredende lege på arbeidsmedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus ble det konkludert med en Varig medisinsk invaliditet på 45 %.

1. Av forskjellige årsaker mente NAV’s rådgivende lege at denne var satt for høyt, og de reduserte VMI til 30 %. Etter vi innga klage til NAV ble den endelige forhøyet til 45 %.

2. Etter gjennomgang ble det videre avdekket av oss at han heller ikke hadde fått yrkesskadefordeler fra NAV til tross for at han fikk godkjent KOLS som yrkesskade. Hans månedlige utbetaling av uførepensjon var på knappe 5 000,- I vedtaket om yrkesskadefordeler ble det tilkjent at 30% av uførheten skyldtes KOLS. NAV mente at det også var også andre årsaker til hans uførhet.  Vi innga klage på vedtaket og innhentet presiseringen legeuttalelser og vi mente at minst 50 % av uførheten skyldtes KOLS. NAV ankeinstans aksepterte til slutt vår påstand og fattet vedtak om at 50% av uførheten skyldtes KOLS. De månedlige utbetalingene ble øket til godt og vel 14 000,-

3. Vår part var ikke kjent med yrkesskadeforsikringsordningen og Sparebank1 forsikring var således ikke varslet om yrkesskaden. Parallelt med behandlingen hos  NAV fremmet vi krav på yrkesskadeerstatning ovenfor Sparebank1 forsikring.  Sparebank1 forsikring har under saken bl.a. krevd tilsvarende fordeling av årsaken til yrkesskaden som NAV anførte. Reglene som gjelder for Krav under Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven er imidlertid forskjellige og Sparebank1 forsikring måtte godkjenne at yrkesskaden i sin helhet var årsak til vår parts uførhet. Foreløpig har Sparebank1 forsikring betalt kr 520 000,- i erstatning.

Dom – Krav til fremming av krav ved kollektive dekninger

Høyesterett - yrkesskade
Høyesterett – yrkesskade

Høyesterett kom frem til at regelen i forsikringsavtaleloven §8-6 3.ledd også ved kollektive forsikringer gjelder frist for fremme av erstatningskrav. Det er mao. ikke tilstrekkelig at for eksempel arbeidsgiveren kjenner til forholdet. Det er krav om at den forsikrede selv fremmer kravet ovenfor forsikringsselskapet.

Høyesterett uttaler samtidig at dette kravet ikke legges til grunn ved melding av krav etter samme lovs §8-5 og at det derfor ikke er like naturlig å stille samme krav etter denne bestemmelse.

Våre merknader : Saken vil ha betydning der det er tatt lengre tid fra ulykken/yrkessykdom og til et krav blir meldt til selskapet. Etter loven er dette 3 år etter at den forsikrede har tilstrekkelig kunnskap om skaden og det økonomiske tapet man er pådratt som følge av dette.

Erstatning for feil størrelse på balkonger

balkongproblemer2_mv%20(2)12

Etter at utbygger hadde tapt søksmålet i spørsmålet om partene hadde reklamert rettidig ble det inngått forlik i forhold til spørsmålet om erstatning for arealavvik på balkonger. Balkongene hadde vist seg å være ca. 35 % mindre enn det som var opplyst i salgsoppgaven.

Etter forhandlinger aksepterte utbygger å betale kr. 50 000,- i erstatning til hver beboer, til sammen kr. 1 750 000,-

Våre merknader : Avtalen underbygger det faktum at uteareal slik som balkonger og terrasser har ofte en vesentlig betydning for verdien ved kjøpet av boliger og leiligheter.

 

Endringer i eierseksjonsloven

«Wyller-utvalget» er kommet med en ny innstilling til endringer i eierseksjonsloven.

Hovedpunktene i endringene er :

Seksjoneringsrett for den enkelte i irregulære seksjonssameier

Det foreslås og innføre en seksjoneringsrett for de i irregulære sameier. Det trengs derfor ikke flertall for seksjonering i det nye forslaget i slike sameier. Det vil også åpnes for ytterligere regulering i forskrift.

Færre vilkår – mindre offentlig kontroll

Det innføres mindre kontroll med seksjoneringen, og færre vilkår. Bl.a. kan man etter det nye forslaget seksjonere på grunnlag av rammetillatelse etter plan-og bygningsloven, både for nybygg og eksisterende bygg.

Leiers kjøperett fjernes

En gammel regel om at leietakers kjøperett ved seksjonering fjernes. Det er i dag ingen begrunnelse for at en leietaker skal ha rett på og kjøpe boligen til en pris som ligger 20 % under markedspris.

Forbudet om å ervervet mer enn 2 seksjoneres fjernes

Regelen har liten praktisk betydning i dag, og det innstilles at denne fjernes.

Sameiet får partsevne ved krav ovenfor utbygger

Styret i sameier får med dette partsevne i forbindelse med søksmål ovenfor utbygger. I dag må alle sameierne stå som saksøkere noe som anses som unødvendig når det gjelder fellesarealer og forsikringer tilknyttet dette.

 

Dom – Regresskrav fra forsikringsselskap

Gjensidige forsikring krevde regress fra vaktmesterselskap da de mente at selskapet ikke hadde oppfylt sine ordinære kontraktsforpliktelser. Det hadde oppstått en betydelig vannskade på et bygg i Moss.

Hjemmel for å direkte kreve oppdragsgiveren hadde de i forsikringsavtaleloven  7-6, men Borgarting lagmannsrett fant at selskapet hadde oppfylt sine forpliktelser etter loven.

Ansvarsgrunnlaget som var anført var erstatningsansvar på grunnlag av mislighold av kontrakt.

Dom – kommunens ansvar for tilbakeslag i kloakk

Høyesterett avsa ny dom om kommunens ansvar om tilbakeslag i kloakk.

tilbakeslag
Illustrasjonsfoto

Høyesterett fant at kommunen ikke ble ansvarlig etter forurensningsloven §24. Men Høyesterett fant at kommunen ble ansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag. Høyesterett skriver :

«Det er her grunnleggende at vann- og avløpsanlegg utgjør en vital samfunnsmessig infrastruktur, som samtidig representerer en særpreget og stadig risiko for omgivelsene. For skadelidte vil realisering av risikoen oftest fremstå som noe ekstraordinært og kunne ha et betydelig tapspotensial.»

Det siste spørsmålet var om kommunen kunne fraskrive seg ansvar for skader som skyldes en ulovlig innredning/bruk av kjelleren.

I sitt reglement hadde Molde kommune inntatt følgende:

«Molde Vann og Avløp KF er … ikke erstatningsansvarlig for [s]kader i kjeller/lagerlokaler eller boligareal etter oversvømmelse som skyldes ledningsbrudd, tilbakeslag fra avløpsledning eller kapasitetsproblemer når skadetilfellet omfatter … innredning til rom for varig opphold (boligformål) som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene»

Høyesterett mener at denne ansvarsfraskrivelsen må godtas og de skriver:

«Jeg fremhever av ansvarsfraskrivelsen ikke er generell, men består i en klart avgrenset og lite inngripende regulering knyttet til omstendigheter ved det skadde objektet. Klausulen har antakelig ingen direkte avløpsmessig begrunnelse. Den knytter seg imidlertid til det særlige tapspotensialet beboelsesrom i kjellere representerer, og til kommunens legitime behov for å håndheve et lovverk om blant annet arealutvikling og bygningssikkerhet, og som altså i praksis er tett forbundet med driften av kommunens vann- og avløpsanlegg. Det er dessuten enkelt for eieren å forholde seg til klausulen, som gir ham et reelt valg: Ønsker han å sikre seg full erstatning ved en eventuell skade, oppnår han det ved å sørge for å få bygningsmyndighetenes godkjenning av bruksendringen – slik han allerede i utgangspunktet har plikt til etter plan- og bygningsloven.»

Vår kommentar : Høyesterett skulle ha sett nøyere på begrunnelsen når det gjelder reduksjon av erstatningen på grunn av godkjent bruk. I dag praktiseres innredning av sokkel og kjelleren, helt uavhengig av om arealene er godkjent som varig opphold. Avgrensningen blir nå tilfeldig, og spørsmålene for fremtiden blir spørsmålet om innredningen er et resultat av innredning for varig opphold eller ikke.

Dom – Gjenopptakelse av erstatningsoppgjør

I dom fra Høyesterett den 28.05.2013 var spørsmålet om det var grunnlag for å gjenoppta en tidligere avtale partene hadde inngått om forsikringsoppgjør. Oppgjøret presiserte at dette var et endelig oppgjør mellom partene. Det var imidlertid ikke lagt til grunn at det ville påløpe noe fremtidig inntektstap, og dette ble ikke tatt med i oppgjøret mellom partene.

Spørsmålet for Høyesterett var om ervervstapet var omhandlet av avtalen, samt om vilkårene i avtaleloven §36  var til stede.

Høyesterett uttalte i forhold til det første at: «Disse omstendighetene trekker etter mitt syn isolert sett klart i retning av at avtalen ikke omfattet et mulig tap som følge av redusert ervervsevne.»

Men Høyesterett løste saken uansett ved at vilkårene i avtaleloven §36 var til stede. Høyesterett skriver: «Da avtalen ble inngått i vår sak, ble det lagt til grunn at As ervervsevne var fullt i behold. Når ervervsevnen reduseres til 50 prosent, er det klart, som også lagmannsretten la til grunn, at forandringen er vesentlig.»