Kategoriarkiv: Erstatning – Aktuelle dommer

Dom – Belastningskade går i utgangspunktet ikke under yrkesskadebegrepet

Høyesterett behandlet sak der en kvinne hadde fått belastningsskade etter å ha flyttet bort flere paller på et vaktskift.

Høyesterett uttalte at dette ikke omfattet av loven. Høyesterett uttalte :

«For at skader ved løft av gjenstander skal være omfattet av det avdempede arbeidsulykkesbegrep, må det være tale om løft av spesielt tunge gjenstander, løft av gjenstander med uventet vekt, løft som ligger utenfor arbeidstakerens normale arbeidsoppgaver, eller løft i en vanskelig arbeidsstilling eller under andre ugunstige omstendigheter.»

Saken ble deretter henvist tilbake til lagmannsrettens behandling, bl.a. fordi lagmannsretten ikke hadde vurdert betydningen av at de ikke hadde vurdert at kvinnen hadde sklidd under arbeidene.

Dom – Fjern følgeskade utviklet etter ulykken

En mann utviklet schizofreni etter en fallulykke. Høyesterett delte opp vurderingen i to trinn. For det første ble det konkludert etter en gjennomgang av de sakkyndiges uttalelser at denne følgen etter en slik ulykke var svært sjeldent. Dette var etter Høyesteretts syn ikke tilstrekkelig til å avskjære ansvar for selskapet.

Imidlertid ble det også konkludert med at de andre følgene av fallulykken medførte at han ble syk. Han mistet sitt arbeid, sine fritidssysler og han gjennomgikk en mislykket rehabilitering. Retten slo fast at dette samlet sett fremsto så spesielt og uforutsett følge av ulykken at forsikringsselskapet ble frifunnet.

Dom – Yrkesskade, yrkesmessig sårbarhet

Dom i Høyesterett av 18.03.2003

Høyesterett gav den skadelidte fullt medhold i et han hadde krav på erstatning etter skade i skulderen. Den skadelidte, som var dykker i Nordsjøen, var spesielt sårbar for skulderskader. Mindre skader på kroppen ville kunne føre til full uførhet i forhold til videre dykking i Nordsjøen. Dette ble satt på spissen, men Høyesterett mente at dette tapet måtte forsikringsselskapet dekke.

Dykking

Dom – Fremtidig inntektstap avskåret når den skadelidte dør

Spørsmålet for Høyesterett var om en med yrkesskade kunne få dekket fremtidig inntektstap i form av grunnerstatning nå han døde før erstatningskravet var endelig avgjort.

Høyesterett besvarte problemstillingen på denne måten,

«Hensett til at reglene om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven har et slikt erstatningsrettslig preg, er det etter min vurdering ikke grunnlag for å se krav om tap i fremtidig erverv etter loven annerledes enn et slikt krav etter alminnelig erstatningsrett. Jeg tilføyer at også skadeserstatningsloven har bestemmelser om standardisering av erstatning for tap i fremtidig erverv, se § 3-2a om standardisert erstatning til barn. Dersom barnet dør før erstatning er avgjort i et slikt tilfelle, faller kravet også her bort.»

Den yrkesskadde døde av andre årsaker enn yrkesskaden og han fikk derfor ikke erstatning for fremtidig inntektstap. Dette var på lik linje med annen praksis i erstatningsretten.

 

Dom – Unnamanøver førte til skade

En arbeidstaker fikk vridning og varig skade i kneet, etter at han hadde foretatt en «avvergereaksjon» etter han trodde han ville treffe en stålbjelke.

Spørsmålet i saken var om yrkesskadebegrepet i yrkesskadeforsikringsloven krevde at det skulle være en «ytre hending».

Høyesterett besvarte dette på denne måten :

«Etter min mening må folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.»

Den skadelidt ble derfor tilkjent yrkesskadeerstatning.

Vår merknad : Dommen er viktig da dommen avklarer at man trenger ikke å være utsatt for en direkte ulykke med en annen årsak innblandet. Det er tilstrekkelig at det er et «ulykkesmoment» for at loven kommer til anvendelse.

Dommen kommer typisk til anvendelse ved vridningsskader og skader der det er utsatte og ekstra tunge løft som medfører en skade.

 

Dom – Ulykkesbegrepet i Yrkesskadeforsikringsloven (skyggedommen)

Høyesterett kom frem til at en kneskade som arbeidstakeren hadde pådratt seg i arbeidsforholdet måtte karakteriseres som en arbeidsulykke og tilkjente full yrkesskadeerstatning.

Mannen gjorde en avvergereaksjon da han trodde det kom en stålbjelke mot han, eller at han trodde den var nærmere enn den i realiteten var.

imagesIXBABOE7
Illustrasjonsbilde

Høyesterett skriver videre at «I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.»

Dommen angir klart at det ikke trenger å være en ytre hendelse eller påkjenning før at skaden kan karakteriseres å være pådratt som følge av et ulykkesmoment.

 

Dom – Bilulykke, liten skade førte til betydelig sykdom

Lidelsene ble ansett utløst av trafikkulykken. Selv om skadelidtes personlighet sto mest sentral i skadebildet, var ikke hendelsen tilstrekkelig ubetydelig til at det var rimelig å knytte ansvar til den.

Høyesterett uttaler : «De første sykdomssymptomene oppstod to dager etter ulykken, og etter dette skjedde det en gradvis forverring til venstre side ble lammet. Dette har skjedd uten at utviklingen kan ses å være påvirket av etterfølgende omstendigheter som ikke står i sammenheng med ulykken. Etter min oppfatning kan skadefølgen etter dette ikke anses for fjern og avledet.»

Selskapet måtte etter dette betale full erstatning.

Vår kommentar : Retten foretar en drøftelse på det grunnlag som alltid har vært en hovedregel i norsk erstatningsrett; at skadevolderen skal tas som han er. Prinsippet medfører at skadevolderen må betale forskjellig erstatning avhengig av hvor «sårbar» den skadelidte er.