Stikkordarkiv: yrkesskade

Vår sak – Fikk tilbud om 87 000,- men fikk til slutt kr. 1 650 000,-

Yrkesskade
Yrkesskade – Klemskade

Mann fra Trøndelag fikk i forbindelse med sitt arbeid en klemskade. Klemskaden resulterte i varige mèn. Han kom tilbake i 80 % stilling, men klarte ikke å arbeide full stilling.  Han ble tilbudt kr. 87 000,- som fullt og endelig oppgjør fra forsikringsselskapet, men dette ble ikke akseptert.

Vi tok ut søksmål på vegne av kunden og selskapet akseptert til slutt å betale full erstatning på kr. 1 650 000,-  Erstatningen skulle da i hovedsak dekke lidt inntektstap, menerstatning og fremtidstap på 20 %.

Vår sak – Fall i trapp i arbeidstiden ga full erstatning

Fall i trapp

Dame fra Østlandet som arbeidet på hotell falt i en trapp på hotellet og pådro seg en varig skade. Skaden medførte en varig skade som medførte at hun ble 100 % ufør og til dels avhengig av krykker.

Selskapet avviste ansvar og mente at det var slitaskader i brusken som var årsaken til uførheten. Til tross for at det allerede var innhentet to spesialisterklæringer som konkluderte med årsakssammenheng og selskapets egen rådgivende lege sa seg enige i dette nektet selskapet å gi seg.

Saken ble sendt tingretten der de fikk oppnevnt en ny sakkyndig som konkluderte på samme måte som tidligere lege.

Bare noen dager før saken skulle opp i retten aksepterte forsikringsselskapet å betale full erstatning med kr. 1 500 000,- som dekket fullt inntektstap.

Vår sak – Gummiallergi ga full yrkesskadeerstatning

Allergiutslett
Allergiutslett

Mann fra Vestlandet ble tilkjent full yrkesskadeerstatning på kr. 2 500 000,- etter at han hadde utviklet gummiallergi. Han hadde de to siste årene arbeidet i produksjonsbedrift som produserte gummi.
Hudlegene som konkluderte med gummiallergi konkluderte med at det var yrkeseksponeringen som var hovedsårsaken til utviklingen av allergien. NAV konkluderte raskt med at han var full ufør som følge av allergien og fikk til slutt tilkjent full erstatning for fremtidig og lidt inntektstap. Han fikk også dekket nødvendige kostnader til nødvendig behandling/lindring.

Gummiallergi har fått en særlig negativ utvikling etter som det bl.a. Har blitt mer og mer vanlig å bruke dette blant helsearbeidere og renholdere.

Dom – Krav til fremming av krav ved kollektive dekninger

Høyesterett - yrkesskade
Høyesterett – yrkesskade

Høyesterett kom frem til at regelen i forsikringsavtaleloven §8-6 3.ledd også ved kollektive forsikringer gjelder frist for fremme av erstatningskrav. Det er mao. ikke tilstrekkelig at for eksempel arbeidsgiveren kjenner til forholdet. Det er krav om at den forsikrede selv fremmer kravet ovenfor forsikringsselskapet.

Høyesterett uttaler samtidig at dette kravet ikke legges til grunn ved melding av krav etter samme lovs §8-5 og at det derfor ikke er like naturlig å stille samme krav etter denne bestemmelse.

Våre merknader : Saken vil ha betydning der det er tatt lengre tid fra ulykken/yrkessykdom og til et krav blir meldt til selskapet. Etter loven er dette 3 år etter at den forsikrede har tilstrekkelig kunnskap om skaden og det økonomiske tapet man er pådratt som følge av dette.

Dom – Yrkesskade : Næringsdrivende og spørsmålet om han var omffattet av ordningen

En selvstendig næringsdrivende uten yrkesskadeforsikring hadde tidligere vært omfattet av ordningen som ansatt. Han utviklet KOLS og konstateringstidspunktet for sykdommen skjedde etter at han startet som selvstendig næringsdrivende.

Høyesterett som de tidligere retter kom frem til at mannen var omfattet av ordningen. Høyesterett uttalte at Yrkesskadeforsikringsloven §5 kanaliserer ansvaret i forhold til hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig og det var i dette tilfellet riktig å ilegge siste ansvarlige selskap tilknyttet siste arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.

Dom – Belastningskade går i utgangspunktet ikke under yrkesskadebegrepet

Høyesterett behandlet sak der en kvinne hadde fått belastningsskade etter å ha flyttet bort flere paller på et vaktskift.

Høyesterett uttalte at dette ikke omfattet av loven. Høyesterett uttalte :

«For at skader ved løft av gjenstander skal være omfattet av det avdempede arbeidsulykkesbegrep, må det være tale om løft av spesielt tunge gjenstander, løft av gjenstander med uventet vekt, løft som ligger utenfor arbeidstakerens normale arbeidsoppgaver, eller løft i en vanskelig arbeidsstilling eller under andre ugunstige omstendigheter.»

Saken ble deretter henvist tilbake til lagmannsrettens behandling, bl.a. fordi lagmannsretten ikke hadde vurdert betydningen av at de ikke hadde vurdert at kvinnen hadde sklidd under arbeidene.

Dom – Fjern følgeskade utviklet etter ulykken

En mann utviklet schizofreni etter en fallulykke. Høyesterett delte opp vurderingen i to trinn. For det første ble det konkludert etter en gjennomgang av de sakkyndiges uttalelser at denne følgen etter en slik ulykke var svært sjeldent. Dette var etter Høyesteretts syn ikke tilstrekkelig til å avskjære ansvar for selskapet.

Imidlertid ble det også konkludert med at de andre følgene av fallulykken medførte at han ble syk. Han mistet sitt arbeid, sine fritidssysler og han gjennomgikk en mislykket rehabilitering. Retten slo fast at dette samlet sett fremsto så spesielt og uforutsett følge av ulykken at forsikringsselskapet ble frifunnet.

Dom – Fremtidig inntektstap avskåret når den skadelidte dør

Spørsmålet for Høyesterett var om en med yrkesskade kunne få dekket fremtidig inntektstap i form av grunnerstatning nå han døde før erstatningskravet var endelig avgjort.

Høyesterett besvarte problemstillingen på denne måten,

«Hensett til at reglene om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven har et slikt erstatningsrettslig preg, er det etter min vurdering ikke grunnlag for å se krav om tap i fremtidig erverv etter loven annerledes enn et slikt krav etter alminnelig erstatningsrett. Jeg tilføyer at også skadeserstatningsloven har bestemmelser om standardisering av erstatning for tap i fremtidig erverv, se § 3-2a om standardisert erstatning til barn. Dersom barnet dør før erstatning er avgjort i et slikt tilfelle, faller kravet også her bort.»

Den yrkesskadde døde av andre årsaker enn yrkesskaden og han fikk derfor ikke erstatning for fremtidig inntektstap. Dette var på lik linje med annen praksis i erstatningsretten.

 

Dom – Unnamanøver førte til skade

En arbeidstaker fikk vridning og varig skade i kneet, etter at han hadde foretatt en «avvergereaksjon» etter han trodde han ville treffe en stålbjelke.

Spørsmålet i saken var om yrkesskadebegrepet i yrkesskadeforsikringsloven krevde at det skulle være en «ytre hending».

Høyesterett besvarte dette på denne måten :

«Etter min mening må folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.»

Den skadelidt ble derfor tilkjent yrkesskadeerstatning.

Vår merknad : Dommen er viktig da dommen avklarer at man trenger ikke å være utsatt for en direkte ulykke med en annen årsak innblandet. Det er tilstrekkelig at det er et «ulykkesmoment» for at loven kommer til anvendelse.

Dommen kommer typisk til anvendelse ved vridningsskader og skader der det er utsatte og ekstra tunge løft som medfører en skade.