Kategoriarkiv: Nyheter

Kols (og yrkesastma) som yrkessykdom – STORE MØRKETALL

KOLS er i dag ansett som en av de vanligste yrkessykdommene i landet. De fleste med diagnosen har ikke fremmet krav om erstatning ovenfor sitt arbeidsgivers forsikringsselskap, og man mottar da heller ikke den erstatningen man har krav på.

Det er mange årsaker til at man ikke fremmer krav på yrkesskadeforsikring. Mange mener man har egen skyld i sykdomsutviklingen f.eks. de som røyker. Nyere forskning viser imidlertid at det er flere årsaksfaktorer til at man utvikler KOLS, og ofte er eksponering på arbeidsplassen av forskjellige stoffer en vesentlig årsak i sykdomsbildet.

Situasjonen er slik at dersom man røyker og samtid blir eksponert på arbeidet så mangedobles ofte risikoen for utvikle KOLS. På grunn av denne samtidigheten som skaper en “boost” i sykdomsutviklingen, vil nok de som røyker samtidig med eksponeringen være særlig utsatt. Mange av disse vil ha den oppfatning at det er egen røyking og ikke eksponeringen på arbeidsplassen som er årsaken til utvikling av KOLS.

Også andre årsaker medfører at saker ikke blir meldt. I den siste saken vi hadde til vurdering skrev den utredende lege etter han har vurdert at passiv røykning har medvirket til utviklingen til KOLS at det ikke var noen grunn til å kreve erstatning allikevel fordi den passive røykingen ikke hadde påvirket like mye som egen røyking. Vurderingen fra legen i forhold til dette rettsspørsmålet var selvsagt uriktig.

HVILKE YRKESGRUPPER ER SÆRLIG UTSATT?

Øverst på listen til STAMI finner vi Renholdere, Ufaglærte, vei- og anleggs/stein og murarbeidere. I tillegg finner vi servicepersonell i hotell og restaurant, kokk og kjøkkenassistenter, sjåfør og mannskap på bil, anlegg og skip. Operatører og håndverker i næringsmiddelindustrien er utsatt. I tillegg rørleggere og bygghåndtverkere og frisører.

HVORFOR BLIR BEDRIFTENE OG DERES FORSIKRINGSSELSKAPER ANSVARLIGE?

Det er etter norsk rett tilstrekkelig at yrkeseksponeringen har hatt betydning for sykdomsutviklingen. Normalt skal det svært lite til før forsikringsselskapet blir ansvarlig. For å unngå at de som er blitt skadet skal få en uforholdsmessig vanskelig oppgave å dokumentere at sykdommen er påført i arbeidssituasjonen og på arbeidsplassen er det også gitt særregler om bevisbyrde. Dette letter kravet mot forsikringsselskapene betydelig. Kostnaden til sakkyndighet og spesialister er også svært krevende i slike saker.

HVOR MYE SKAL TIL FØR MAN FÅR ERSTATNING?

En person som har utviklet KOLS vil nesten alltid ha krav på erstatning. Dette gjelder selv om man ikke er blitt ufør på grunn av sykdomsutviklingen. Dette skyldes at man også har rett på MEN-erstatning i yrkesskadesaker, både fra NAV og fra forsikringsselskapene. KOLS har som regel en høy VMI (Varig medisin invaliditet) som gjør at man oppfyller kravet til å få MEN-erstatning.

HVA KAN DU GJØRE SELV OM DU ER USIKKER OM KOLS DIAGNOSEN SKYLDES FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN?

Det er normalt to veier å gå. Den ene mulighet ligger å melde krav til NAV om at du har pådratt deg en yrkesskade. NAV plikter i utgangspunktet å utrede sykdommen og årsaken til dette for deg.

Det andre muligheten er å snakke med fastlegen din om å bli henvist til nærmere utredning fra en yrkesmedisiner. Alle større sykehus har yrkesmedisinsk avdeling bidrar med avklaring av årsaksforholdene tilknyttet en slik sykdomsutvikling.

Det vil imidlertid lønne seg å kontakte advokat som arbeider tett med slike saker for å bidra med å styre utredning av saken. Dette skyldes at det er ulike kompetanseforhold på de forskjellige sykehus og avdelinger. Vi opplever svært ofte at utredningen har vært mangelfull og konklusjonen ikke har samsvart med den riktige eksponeringen han eller hun har vært utsatt for.

Vår sak – Kokk fikk kr. 2 750 000,- i erstatning etter å ha utviklet KOLS

En mann fra Trøndelag hadde arbeidet 25 år i kokkeyrket. I relativ ung alder ervervet han KOLS som medførte at han ble 100 % arbeidsufør.

Da han også hadde røket sigaretter i mange år ble erstatningen avvist fra forsikringsselskapet. Det ble videre gjort gjeldende fra selskapet at det ikke forelå noen dokumentasjon i Norge på at kokker er mer eksponert for skadelige stoffer for lungene enn i andre yrker.

Saken ble utredet av yrkesmedisinere fra forskjellige instanser i Norge. Yrkesmedisiner på St. Olav vurderte at kokkeyrket ikke kunne gi en slik sykdom. Dette ble imidlertid senere avvist av STAMI og senere Oslo universitetssykehus. Leder for avdelingen på Haukeland sykehus ble også konsultert som konkluderte likt som STAMI og Oslo universitetssykehus.

Det antas således i dag å være tilstrekkelig evidens for at man i kokkeyrket blir eksponert for slike stoffer som medfører en forhøyet risiko for å utvikle KOLS.

Etter 3 års saksbehandling måtte forsikringsselskapet til slutt akseptere å betale erstatning med kr. 2 750 000,- selv om også egen røyking har hatt betydning for sykdomsutviklingen.

Saken var også til behandling i Trygdesystemet. Trygdekontoret og klageinstans hadde avvist å godkjenne yrkeseksponeringen i kokkeyrket som relevant for utvikling av KOLS. Trygderetten omgjorde endelig vedtaket fra ankeinstans og godkjente eksponeringen som relevant i forhold til utvikling av KOLS. Noen år tidligere hadde imidlertid Trygderetten kommet til motsatt resultat og dommen fra trygderetten innebar en endret oppfatning av hvilke sykdommer som kan utledes fra eksponeringen som kokker blir utsatt for i yrket.

Vår sak – Fikk 175 000,- i erstatning ved råteskade på 100 år gammel bolig

Kjøper av en enebolig i Orkland avdekket etter overtakelse stor råteskade i et 100 år gammel bolig. Hun reklamerte til forsikringsselskapet Protector forsikring som hadde forsikret selgers ansvar ved salget.

Forsikringsselskapet avslo å betale erstatning. og viste til at boligen var solgt som den var.

Selger hadde utført bygningsmessige tiltak for å gi terrassen ekstra bæring på grunn av at eksisterende innfesting hadde blitt svekket på grunn av råteskadene.

Råteskadene var på visningstidspunktet ikke synlig for kjøper og kjøper fikk ikke informasjon om råteskadene verken fra selger eller megler.

Etter forhandlinger som ikke førte frem ble saken behandlet av finansklagenemnda. Nemnda konkluderte med ansvar besluttet at Protector forsikring måtte betale kr. 175 000,- i erstatning til kjøper.

Vår sak – Dårlig lagt varmekabel kostet nesten 1 million

Elektrobedrift la kabler på flere rom i et bolighus på Østlandet. Det ble kort tid etter overtakelse avdekket flere varmere og kaldere områder på forskjellige områder på flere av gulvene som var lagt med varmekabel.

Kunden krevde retting, men elektrofirmaet avvist alle krav. Det ble innhentet flere sakkyndige rapporter som konkluderte på at kvaliteten på legging av varmekablene var svært dårlig.

Elektrofirmaet ble dømt i tingretten til å betale erstatning til huseier som vi representerte. Selskapet ønsket imidlertid ikke å akseptere tingrettens dom og anket til Eidsivating lagmannsrett.

På vegne av huseier ble det det lagt ned samme påstand som tingrettens dom. Lagmannsretten fant vesentlige avvik ved legging av varmekablene, at leggeanvisning ikke var fulgt, feil ved at det var store temperaturforskjeller på gulvene og mulig forringet levetid medførte at lagmannsretten stadfestet tingrettens dom.

Til tross for at det ikke gjaldt skjematiske regler for toleranser og avvik var det på det rene at kablene ikke var fagmessig utført og i strid med vanlige leggeanvisninger fra leverandør.

Samlet måtte elektrofirmaet betale nesten 1 million i erstatning i saksomkostninger og erstatning til huseier.

Vår sak – Gjenopptak av yrkesskadesak – selskapet akseptert til slutt å betale kr. 1 300 000,-

Mann fra Trøndelag hadde tidligere mottatt yrkesskadeerstatning i tidligere oppgjør etter en skulderskade.

Oppgjøret forutsatte at han fortsatte i aktuelle yrke og stilling frem til pensjonsalder.

Situasjonen forverret seg og fortsettelse i arbeidet var ikke mulig.

Det ble varslet om gjenopptak av tidligere erstatningsoppgjør men selskapet mente at vilkårene ikke var oppfylt. Det ble også gjort gjeldende at ansvarsgrunnlaget ikke var til stede og man la til grunn fra selskapets side at hendelsen ikke kunne karakteriseres som en yrkesskade.

Etter rettsmekling vedgikk selskapet til slutt å utbetale ytterligere 1 300 000,-

Vår sak – Manglende konstruksjon av hybel gav full erstatning

Vår kunde på Sørlandet avdekket fuktproblemer ved sin eiendom. Etter lengre tids søk ble det avdekket grunnleggende mangler ved konstruksjonen.

Forsikringsselskapet anførte flere forhold, bl.a. at manglene skulle ha vært avdekket tidligere og anførte således at kravet om prisavslag og erstatning var fremmet for sent.

Saken ble behandlet i tingretten der vår kunde fikk fullt medhold. Retten avviste at vår kunde skulle ha avdekket forholdet tidligere. Forsikringsselskapet anket til lagmannsretten. Etter lengre tids forhandling dekket forsikringsselskapet til slutt fulle kostnader for utbedring, også de nye prosesskostnadene som hadde påløpt for lagmannsretten.

Samlet erstatning som forsikringsselskapet måtte betale var kr. 800 000,-

Vår sak – Manglende opplysninger om reguleringsplan – Fikk full erstatning på kr. 800 000,-

reguleringsplan

 

Vår kunde fra Trøndelag kjøpte bolig via megler. Ved salget ble det opplyst at eiendommen hadde utleie i henholdsvis sokkel/kjeller og annex, men at disse var ikke godkjent.

I salgsoppgaven hadde megler inntatt forskjellige begrensninger i reguleringsplanen, men tok ikke med reguleringene som begrenset muligheten til å få godkjent utleiearealet. I salgsoppgaven henviste megler til reguleringsplanen og at dette var tilgjengelig hos megler, men denne ble ikke vedlagt salgsmaterialet.

Selgers eierskrifteselskap, Protector Forsikring ASA, nektet å betale erstatning, da det ble anført at det var tilstrekkelige å henvise til at utleieforholdene ikke var godkjent.

På vegne av vår kunde ble det tatt ut søksmål. Selskapet ønsket imidlertid mekling i retten. I forbindelse med meklingen erkjente imidlertid selskapet til slutt å betale kr. 750 000,- i erstatning som tilsvarte den prisdifferanse som andre meklere hadde vurdert på grunn av manglende godkjenning av utleieforholdende. Det var nemlig intet i dokumentasjonen som skulle tilsi at dette ikke kunne bli godkjent.

Samtidig som prosessen mot eierskifteselskapet ble innledet, ble det tatt ut klage mot megler. For å dekke forskjellige påløpte kostnader aksepterte megler å betale kr. 50 000,-

Vår sak – Skadet i trafikkulykke i 1997, fikk erstatning etter 20 år

images31HSUMS6

Mann på 32 år fra Trøndelag ble skadet i trafikkulykke i 1997 med klemskader i begge anklene etter en frontkollisjon i høy hastighet.  Han klarte å komme tilbake delvis i arbeid, og arbeidet etter en tid i 50 % stilling. Forsikringsselskapet mente at det var andre årsaker til vår kundes uførhet og nektet å betale erstatning. Selskapet varslet også om at han kunne komme tilbake til saken etter han fikk godkjent uførhet hos NAV.

Vår kunde var også til forskjellige utredninger og spesialisten han var til konkluderte også med at det kunne være andre årsaker til uførheten.

På grunn av forskjellige utredninger ble ikke endelig uførevedtak hos NAV fattet før våren 2012. Vår kunde kontaktet etter vedtaket igjen forsikringsselskapet men fikk da varsel om at saken var foreldet.

Nye erklæringer, herunder fra rettsoppnevnt sakkyndig konkluderte med at det var bilulykken som var årsaken til uførheten.

Retten konkluderte således at kravene ikke var foreldet og dømte selskapet til å betale erstatning for skadene.

Vår sak – Fikk tilbud om 87 000,- men fikk til slutt kr. 1 650 000,-

Yrkesskade
Yrkesskade – Klemskade

Mann fra Trøndelag fikk i forbindelse med sitt arbeid en klemskade. Klemskaden resulterte i varige mèn. Han kom tilbake i 80 % stilling, men klarte ikke å arbeide full stilling.  Han ble tilbudt kr. 87 000,- som fullt og endelig oppgjør fra forsikringsselskapet, men dette ble ikke akseptert.

Vi tok ut søksmål på vegne av kunden og selskapet akseptert til slutt å betale full erstatning på kr. 1 650 000,-  Erstatningen skulle da i hovedsak dekke lidt inntektstap, menerstatning og fremtidstap på 20 %.

Vår sak – Manglende lufting tak gav full erstatning

kondens tak
Kondensskader undertak/taktro

En familie i Trøndelag kjøpte en rekkehusleilighet. Etter kort tid ble det oppdaget at det rant vann ned på kjøkkenet fra taket. Nærmere undersøkelser avdekket at det manglet lufting på tak.

Loftetasjen var opprinnelig innredet som kaldt rom men tidligere eier hadde bygget om leiligheten og innredet loftetasjen. Han hadde da ikke hadde tatt hensyn til at overtaket var diffusjonstett og la isolasjonen helt opp til taktro, og uten at lufting ble etablert.

Manglende lufting resulterte i kondenserte flater og ville på sikt medføre fuktskader.

Selger nektet å betale erstatning. Saken ble sendt tingretten, der selger i forhandlinger til slutt betalte nesten full erstatning i forhold til hva det ville å påkoste utbedring.