Alle innlegg av hadvokatkontor.no

Dom – Fremtidig inntektstap avskåret når den skadelidte dør

Spørsmålet for Høyesterett var om en med yrkesskade kunne få dekket fremtidig inntektstap i form av grunnerstatning nå han døde før erstatningskravet var endelig avgjort.

Høyesterett besvarte problemstillingen på denne måten,

“Hensett til at reglene om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven har et slikt erstatningsrettslig preg, er det etter min vurdering ikke grunnlag for å se krav om tap i fremtidig erverv etter loven annerledes enn et slikt krav etter alminnelig erstatningsrett. Jeg tilføyer at også skadeserstatningsloven har bestemmelser om standardisering av erstatning for tap i fremtidig erverv, se § 3-2a om standardisert erstatning til barn. Dersom barnet dør før erstatning er avgjort i et slikt tilfelle, faller kravet også her bort.”

Den yrkesskadde døde av andre årsaker enn yrkesskaden og han fikk derfor ikke erstatning for fremtidig inntektstap. Dette var på lik linje med annen praksis i erstatningsretten.

 

Dom – Unnamanøver førte til skade

En arbeidstaker fikk vridning og varig skade i kneet, etter at han hadde foretatt en “avvergereaksjon” etter han trodde han ville treffe en stålbjelke.

Spørsmålet i saken var om yrkesskadebegrepet i yrkesskadeforsikringsloven krevde at det skulle være en “ytre hending”.

Høyesterett besvarte dette på denne måten :

“Etter min mening må folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.”

Den skadelidt ble derfor tilkjent yrkesskadeerstatning.

Vår merknad : Dommen er viktig da dommen avklarer at man trenger ikke å være utsatt for en direkte ulykke med en annen årsak innblandet. Det er tilstrekkelig at det er et “ulykkesmoment” for at loven kommer til anvendelse.

Dommen kommer typisk til anvendelse ved vridningsskader og skader der det er utsatte og ekstra tunge løft som medfører en skade.

 

Dom – Ulykkesbegrepet i Yrkesskadeforsikringsloven (skyggedommen)

Høyesterett kom frem til at en kneskade som arbeidstakeren hadde pådratt seg i arbeidsforholdet måtte karakteriseres som en arbeidsulykke og tilkjente full yrkesskadeerstatning.

Mannen gjorde en avvergereaksjon da han trodde det kom en stålbjelke mot han, eller at han trodde den var nærmere enn den i realiteten var.

imagesIXBABOE7
Illustrasjonsbilde

Høyesterett skriver videre at “I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.”

Dommen angir klart at det ikke trenger å være en ytre hendelse eller påkjenning før at skaden kan karakteriseres å være pådratt som følge av et ulykkesmoment.

 

Dom – Arealsvikt

Høyesterett behandlet en sak om arealavvik på en leilighet. Overraskende frifant både tingretten og lagmannsretten kjøperen.  Overraskende var dette fordi den tradisjonelle tidligere lære ble avviket der man antok at et arealavvik på 6 – 6 1/2 % var tilstrekkelig til å konkludere med en mangel.

 

Høyesterett kom til at mangel forelå. Det ble konkludert med at mangelen der avviket utgjorde 8,9 % utgjorde en mangel. Høyesterett uttalte,

“Både i prosent og i areal er det etter min mening klart at dette representerer et avvik av en størrelse som gjør at leiligheten har en mangel.”

I realiteten opprettholdt høyesterett den tradisjonelle lære.

Videre uttalte høyesterett at et slikt avvik bare rent unntaksvis ikke vil virke inn på en kjøpsavtale. Høyesterett uttalte :

“Med mindre helt konkrete omstendigheter foreligger, vil selgeren i denne situasjon ikke ha oppfylt sin bevisbyrde med hensyn til å vise at salget hadde funnet sted på samme vilkår også dersom korrekte opplysninger var blitt gitt.”

Våre merknader : Dette er en av flere sentrale dommer som Høyesterett avsa i en periode for å skape mindre uklarheter og redusere antall tvistesaker for domstolene i Norge.

 

 

Dom – Bilulykke, liten skade førte til betydelig sykdom

Lidelsene ble ansett utløst av trafikkulykken. Selv om skadelidtes personlighet sto mest sentral i skadebildet, var ikke hendelsen tilstrekkelig ubetydelig til at det var rimelig å knytte ansvar til den.

Høyesterett uttaler : “De første sykdomssymptomene oppstod to dager etter ulykken, og etter dette skjedde det en gradvis forverring til venstre side ble lammet. Dette har skjedd uten at utviklingen kan ses å være påvirket av etterfølgende omstendigheter som ikke står i sammenheng med ulykken. Etter min oppfatning kan skadefølgen etter dette ikke anses for fjern og avledet.”

Selskapet måtte etter dette betale full erstatning.

Vår kommentar : Retten foretar en drøftelse på det grunnlag som alltid har vært en hovedregel i norsk erstatningsrett; at skadevolderen skal tas som han er. Prinsippet medfører at skadevolderen må betale forskjellig erstatning avhengig av hvor “sårbar” den skadelidte er.