Stikkordarkiv: yrkesskade

Vår sak – Kokk fikk kr. 2 750 000,- i erstatning etter å ha utviklet KOLS

En mann fra Trøndelag hadde arbeidet 25 år i kokkeyrket. I relativ ung alder ervervet han KOLS som medførte at han ble 100 % arbeidsufør.

Da han også hadde røket sigaretter i mange år ble erstatningen avvist fra forsikringsselskapet. Det ble videre gjort gjeldende fra selskapet at det ikke forelå noen dokumentasjon i Norge på at kokker er mer eksponert for skadelige stoffer for lungene enn i andre yrker.

Saken ble utredet av yrkesmedisinere fra forskjellige instanser i Norge. Yrkesmedisiner på St. Olav vurderte at kokkeyrket ikke kunne gi en slik sykdom. Dette ble imidlertid senere avvist av STAMI og senere Oslo universitetssykehus. Leder for avdelingen på Haukeland sykehus ble også konsultert som konkluderte likt som STAMI og Oslo universitetssykehus.

Det antas således i dag å være tilstrekkelig evidens for at man i kokkeyrket blir eksponert for slike stoffer som medfører en forhøyet risiko for å utvikle KOLS.

Etter 3 års saksbehandling måtte forsikringsselskapet til slutt akseptere å betale erstatning med kr. 2 750 000,- selv om også egen røyking har hatt betydning for sykdomsutviklingen.

Saken var også til behandling i Trygdesystemet. Trygdekontoret og klageinstans hadde avvist å godkjenne yrkeseksponeringen i kokkeyrket som relevant for utvikling av KOLS. Trygderetten omgjorde endelig vedtaket fra ankeinstans og godkjente eksponeringen som relevant i forhold til utvikling av KOLS. Noen år tidligere hadde imidlertid Trygderetten kommet til motsatt resultat og dommen fra trygderetten innebar en endret oppfatning av hvilke sykdommer som kan utledes fra eksponeringen som kokker blir utsatt for i yrket.

Vår sak – Kvinne i 50 årene fikk erstatning på kr. 2 500 000,- etter 23 år som renholder

En kvinne fra sørlandet fikk etter 5 års kamp med flere forsikringsselskaper erstatning etter å ha utviklet alvorlig KOLS. Hun hadde røkt hele livet samtidig som hun hadde arbeidet som renholderske i forskjellige bedrifter.

Det ble avgitt erklæringer fra flere leger som var spesialister innen yrkesmedisin der alle konkluderte at KOLS mest sannsynlig skyldtes en kombinasjon av røyking og eksponering av rengjøringsmidler innen yrket.

Til tross for erklæringene ville ikke selskapene påta seg ansvar for sykdommene og erstatningsansvar.

Først etter forhandlinger og før saken skulle opp i lagmannsretten aksepterte til slutt forsikringsselskapet å betale erstatning.

Vår sak – Gjenopptak av yrkesskadesak – selskapet akseptert til slutt å betale kr. 1 300 000,-

Mann fra Trøndelag hadde tidligere mottatt yrkesskadeerstatning i tidligere oppgjør etter en skulderskade.

Oppgjøret forutsatte at han fortsatte i aktuelle yrke og stilling frem til pensjonsalder.

Situasjonen forverret seg og fortsettelse i arbeidet var ikke mulig.

Det ble varslet om gjenopptak av tidligere erstatningsoppgjør men selskapet mente at vilkårene ikke var oppfylt. Det ble også gjort gjeldende at ansvarsgrunnlaget ikke var til stede og man la til grunn fra selskapets side at hendelsen ikke kunne karakteriseres som en yrkesskade.

Etter rettsmekling vedgikk selskapet til slutt å utbetale ytterligere 1 300 000,-

Vår sak – Fikk tilbud om 87 000,- men fikk til slutt kr. 1 650 000,-

Yrkesskade
Yrkesskade – Klemskade

Mann fra Trøndelag fikk i forbindelse med sitt arbeid en klemskade. Klemskaden resulterte i varige mèn. Han kom tilbake i 80 % stilling, men klarte ikke å arbeide full stilling.  Han ble tilbudt kr. 87 000,- som fullt og endelig oppgjør fra forsikringsselskapet, men dette ble ikke akseptert.

Vi tok ut søksmål på vegne av kunden og selskapet akseptert til slutt å betale full erstatning på kr. 1 650 000,-  Erstatningen skulle da i hovedsak dekke lidt inntektstap, menerstatning og fremtidstap på 20 %.

Vår sak – Fall i trapp i arbeidstiden ga full erstatning

Fall i trapp

Dame fra Østlandet som arbeidet på hotell falt i en trapp på hotellet og pådro seg en varig skade. Skaden medførte en varig skade som medførte at hun ble 100 % ufør og til dels avhengig av krykker.

Selskapet avviste ansvar og mente at det var slitaskader i brusken som var årsaken til uførheten. Til tross for at det allerede var innhentet to spesialisterklæringer som konkluderte med årsakssammenheng og selskapets egen rådgivende lege sa seg enige i dette nektet selskapet å gi seg.

Saken ble sendt tingretten der de fikk oppnevnt en ny sakkyndig som konkluderte på samme måte som tidligere lege.

Bare noen dager før saken skulle opp i retten aksepterte forsikringsselskapet å betale full erstatning med kr. 1 500 000,- som dekket fullt inntektstap.

Vår sak – Gummiallergi ga full yrkesskadeerstatning

Allergiutslett
Allergiutslett

Mann fra Vestlandet ble tilkjent full yrkesskadeerstatning på kr. 2 500 000,- etter at han hadde utviklet gummiallergi. Han hadde de to siste årene arbeidet i produksjonsbedrift som produserte gummi.
Hudlegene som konkluderte med gummiallergi konkluderte med at det var yrkeseksponeringen som var hovedsårsaken til utviklingen av allergien. NAV konkluderte raskt med at han var full ufør som følge av allergien og fikk til slutt tilkjent full erstatning for fremtidig og lidt inntektstap. Han fikk også dekket nødvendige kostnader til nødvendig behandling/lindring.

Gummiallergi har fått en særlig negativ utvikling etter som det bl.a. Har blitt mer og mer vanlig å bruke dette blant helsearbeidere og renholdere.

Dom – Krav til fremming av krav ved kollektive dekninger

Høyesterett - yrkesskade
Høyesterett – yrkesskade

Høyesterett kom frem til at regelen i forsikringsavtaleloven §8-6 3.ledd også ved kollektive forsikringer gjelder frist for fremme av erstatningskrav. Det er mao. ikke tilstrekkelig at for eksempel arbeidsgiveren kjenner til forholdet. Det er krav om at den forsikrede selv fremmer kravet ovenfor forsikringsselskapet.

Høyesterett uttaler samtidig at dette kravet ikke legges til grunn ved melding av krav etter samme lovs §8-5 og at det derfor ikke er like naturlig å stille samme krav etter denne bestemmelse.

Våre merknader : Saken vil ha betydning der det er tatt lengre tid fra ulykken/yrkessykdom og til et krav blir meldt til selskapet. Etter loven er dette 3 år etter at den forsikrede har tilstrekkelig kunnskap om skaden og det økonomiske tapet man er pådratt som følge av dette.

Dom – Yrkesskade : Næringsdrivende og spørsmålet om han var omffattet av ordningen

En selvstendig næringsdrivende uten yrkesskadeforsikring hadde tidligere vært omfattet av ordningen som ansatt. Han utviklet KOLS og konstateringstidspunktet for sykdommen skjedde etter at han startet som selvstendig næringsdrivende.

Høyesterett som de tidligere retter kom frem til at mannen var omfattet av ordningen. Høyesterett uttalte at Yrkesskadeforsikringsloven §5 kanaliserer ansvaret i forhold til hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig og det var i dette tilfellet riktig å ilegge siste ansvarlige selskap tilknyttet siste arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.

Dom – Belastningskade går i utgangspunktet ikke under yrkesskadebegrepet

Høyesterett behandlet sak der en kvinne hadde fått belastningsskade etter å ha flyttet bort flere paller på et vaktskift.

Høyesterett uttalte at dette ikke omfattet av loven. Høyesterett uttalte :

“For at skader ved løft av gjenstander skal være omfattet av det avdempede arbeidsulykkesbegrep, må det være tale om løft av spesielt tunge gjenstander, løft av gjenstander med uventet vekt, løft som ligger utenfor arbeidstakerens normale arbeidsoppgaver, eller løft i en vanskelig arbeidsstilling eller under andre ugunstige omstendigheter.”

Saken ble deretter henvist tilbake til lagmannsrettens behandling, bl.a. fordi lagmannsretten ikke hadde vurdert betydningen av at de ikke hadde vurdert at kvinnen hadde sklidd under arbeidene.

Dom – Fjern følgeskade utviklet etter ulykken

En mann utviklet schizofreni etter en fallulykke. Høyesterett delte opp vurderingen i to trinn. For det første ble det konkludert etter en gjennomgang av de sakkyndiges uttalelser at denne følgen etter en slik ulykke var svært sjeldent. Dette var etter Høyesteretts syn ikke tilstrekkelig til å avskjære ansvar for selskapet.

Imidlertid ble det også konkludert med at de andre følgene av fallulykken medførte at han ble syk. Han mistet sitt arbeid, sine fritidssysler og han gjennomgikk en mislykket rehabilitering. Retten slo fast at dette samlet sett fremsto så spesielt og uforutsett følge av ulykken at forsikringsselskapet ble frifunnet.